Regelverk for rallylydighet er gjeldende frem til 31.12.2020. Norsk rallylydighetsklubb har utarbeidet et nytt regelverk som skal gjelde fra og med den 1.1.2022. 

Styret har vedtatt en arbeidsgruppe på syv frivillige fra dommergruppen og aktive med lang erfaring/god kunnskap til regelverket. Vi anbefaler alle å lese godt igjennom regelverksgruppas informasjon om prosessen. Nederst finner dere også linker til regelverket samt en demonstrasjonsvideo av de nye øvelsene. 

Høringssvar må sendes via klubbene til nkk.no innen 19.august til jakt@nkk.no. Det aksepteres ett høringssvar per klubb. Dokumenter og informasjon er sendt ut fra NKK til alle klubber og forbund 19.mai 2021. 

Kjære hundeklubber og deltakere.

I forbindelse med høringsutkastet for nytt regelverk i rallylydighet, ønsker vi i regelverksgruppa å informere om prosessen knytta til arbeidet med det nye regelverket. 

Regelverksgruppa (RVG) starta arbeidet høsten 2019, under ledelse av rallydommer Roger Fredriksen. Dommer Solveig Zetterstrøm har fungert som referent, og har dessuten hatt hovedansvaret for skiltdesign. Dommer Hilde Andrea Nysether har ført regelverksdokumentet “i pennen”. Dommerne Maria Syltebø Opstad, Ghita Ommundsen Fossum og Kari Anne Overskeid danna resten av gruppa, sammen med instruktør og elitedeltaker Anette Buind Nordby. Representanter fra styret i NRL har bidratt vesentlig med grafisk utforming og med jobben med å samle og kategorisere innspill fra klubbene. De har har dessuten bidratt med størsteparten av den formelle kontakten med NKK, spesielt i sluttføringsfasen. Dommer Merete Kristensen har dessuten bidratt med korrekturlesing av utkastet.

Gruppa har hatt ca. 60 møter på halvannen til to timer, i tillegg til at det har gått med et vesentlig antall arbeidstimer til forberedelser og etterarbeid mellom møtene. Møtefrekvensen var i snitt halvannet møte per uke i størsteparten av perioden. Avgjørelser ble frem til siste gjennomlesing fatta etter prinsippet om simpelt flertall, med krav til minimum fem tilstedeværende for beslutningsdyktighet. I siste fase av arbeidet, hovedsakelig knytta til skiltdesign og tilbakemeldinger fra styret, fatta gruppa vedtak på at belutningsdyktighet kunne oppnås også med fire deltakere, dog ikke uten tydelig flertall. Mens RVG venta på innspill fra klubbene ble dommermanualen og referater fra tidligere
dommerseminarer lest og kontrollert, og relevante punkter derfra fletta inn i regelverket. Da regelverksarbeidet gikk mot slutten ble også utøverveiledninga og prøveveilederen kontrollert, for å sørge for at det ikke sto relevante ting der som ikke ble med videre i nytt regelverk. 

Utover seinhøsten 2019 og videre i 2020 fulgte gjennomgangen av innspill fra klubbene. Disse ble først samla og sortert etter kapittel og ledd av styret, for å sørge for at innspilla ble sett i sammenheng. Dette arbeidet synliggjorde også i hvilken grad innspilla var relevante for mange klubber, eller bare noen få. RVG starta arbeidet med klubbenes innspill med å skaffe seg en oversikt over hvilke punkter klubbene hadde trukket frem da de svarte på spørsmålet om hvilke røde tråder de mente burde være bærende for arbeidet med regelverket. Disse ble tolka og omformulert til omtrentlig likelydende innspill, og ble deretter talt opp. Dette ble så kontrollert mot innholdet for øvrig i klubbenes
innspill. Dermed sto gruppa igjen med en prioritert liste, som la grunnlaget for de avgjørelser som siden ble fatta.

De mest frekvente innspilla var – i prioritert rekkefølge, og der punkt én og til dels to ble vesentlig oftere vektlagt enn de øvrige: 
1) Hundesport for alle, mangfold
2) Minske antall disk
3) Tilpasses mot nordisk, så lenge det tilfører noe positiv for oss og det gagner ekvipasjene
sammenliknet med dagens regelverk
4) Nye øvelser, logisk progresjon oppover i klassene

Hvert enkelt innspill ble vurdert. RVG avviste eller tok innspilla til etterfølgelse, ett for ett. Det var tidvis et svært stort sprik i hva klubbene hadde spilt inn, og tydelige både geografiske og faglige ulikheter. Utover de røde trådene RVG arbeida etter, var det derfor nødvendig å også vektlegge konsistens, samt å ikke innføre større endringer meldt inn av få klubber dersom det ikke framsto som særskilt sterke faglige grunner til dette. I enkelte tilfeller kom det inn innspill som dommerne i gruppa mente ville gjøre dommergjerninga praktisk sett betydelig vanskeligere, eller føre til vesentlig ulemper for arrangør. I disse relativt få tilfellene har dommernes profesjonelle forståelse for utøvelsen av egen
dommergjerning blitt vektlagt, også i tilfeller der flere klubber mente noe annet. Et konkret innspill som er spesielt verdt å nevne, men som ble forkasta, var ønsket om flere klasser. Her valgte RVG å avvente utviklinga av Nordisk klasse. 

Det er sannsynlig at det vil variere hvorvidt hver enkelt klubb føler seg mye eller lite hørt, men det er RVGs håp at klubbene vil oppleve at de har fått gjennomslag for noe alle sammen, og at deres innspill har vært verdifulle i prosessen. Innspill som ikke var forenlige med NKKs overordna strategi og regelverk ble imidlertid forkasta. Her anser RVG at slike endringer må skje via demokratiske prosesser i organisasjonen, og at det var lite formålstjenlig å trekke dette inn i regelverksarbeidet.

I arbeidet med nye øvelser ble alle innspill først systematisert og samla i alle de klassene de ble foreslått, inkludert forslag om flyttinger og fjerninger. RVG satte deretter opp noen føringer for omtrent hvor mange nye øvelser gruppa fant formålstjenlig at ble innført i hver klasse. Gruppa kom også til enighet om at en naturlig progresjon i øvelser var et godt prinsipp for utvelgelse, samt at det var ønskelig å innføre noe mer freestyle-baserte øvelser. En økning av antall øvelser utført i høyreføring gjorde at antall nye øvelser i de øverste klassene ble noe moderat, mens det spesielt i klasse 2 fremsto som nødvendig å øke variasjonen i øvelsesutvalget. Dermed ble det innført flere nye øvelser der enn i andre klasser. Det var dessuten et faglig ønske i gruppa, så vel som et innspill fra en rekke klubber, at høyreføring skulle introduseres tidligere, for å sørge for en mer naturlig bruk av dette fra start.

Før endelig utforming av øvelsesbeskrivelsene ble de nye øvelsene filma av Roger og Hege Fredriksen, slik at RVG kunne danne seg en felles forståelse for øvelsene, og diskutere hvordan disse ønskes utført.

Regelverket ble deretter lest gjennom fra start til slutt, og det ble gjort en rekke språklige og strukturelle endringer. I all hovedsak ble det enkelte kapittel gjennomgått i fellesskap, men det har også forekommet at enkelte medlemmer har gjort et grunnarbeid som siden ble drøfta i fellesskap. Første kapittel er felles for NKK, og var derfor ikke gjenstand for revisjon. Styret har bidratt med enkelte deler av regelverket – kapitlene om NM, dommerutdanning og landslag. Her har RVG hovedsakelig foretatt en gjennomlesing og mindre språklige justeringer, for å sørge for sammenheng mellom disse kapitlene og eget arbeid. Styret fikk også anledning til å komme med andre innspill i siste fase av arbeidet, som ble gjennomgått og vurdert på samme måte som innspill fra klubbene.  RVG sendte sitt ferdige utkast til NRL og NKK ultimo september 2020. Det tok deretter noe tid før NKKs tilbakemeldinger kom. Disse ble behandla i april 2021.

RVG håper at klubbene vil lese utkastet med friske øyne, og er villige til å komme med sine høringsinnspill til arbeidet som er gjort.

På vegne av regelverksgruppa,
Hilde Andrea Nysether